onsdag 11. november 2009

øReTrUsLeR: LYDNIVÅ

øReTrUsLeR: LYDNIVÅ

2 kommentarer:

  1. LEGE UTEN KUNNSKAP?

    Jeg våknet opp til sol og fuglekvitring og gledet meg over hvor fantastisk denne dagen skulle bli. Studiefri fra skolen og fri fra jobb. Eneste jeg skulle denne dagen var å reise en liten tur til legen å få unnagjort diverse henvisninger og resepter. Kom ned på ventekontoret og det var stappa med folk. Her var det tydelig at jeg måtte vente litt.. 10 minutter, 15 minutter, 1 time, og 1.5 time så ble jeg ropt jeg inn. Helt greit. Forstår at det tar tid med pasienter.
    For noen uker tilbake, leverte jeg inn en søknad til legen min om yrkesretta attføring, noe de med hørselshemninger kan ha krav på. Dette måtte videre gjennom legen min. Jeg var fra før av svært oppgitt over at jeg tidligere ikke hadde fått noe informasjon om dette tilbudet. Hvorfor har ingen sagt noe om dette til meg?
    I hvertfall, inn til legen kom jeg. Så spør han meg hva det er for noe. Da forteller at jeg har eksamenstid og er veldig stresset og migrenen tar overhånd. Tok opp det jeg skulle med han i en hast og hu.
    Skjønte han var stresset, men jeg hadde mer på hjertet. Noe som berører meg sterkt. Så jeg spurte han i det han reiste seg om han hadde sett på søknaden min som han måtte legge til en legeattest. Ansiktet var som et stort spørsmålstegn. Følte meg veldig til bry og utilpass der jeg satt. Han gikk ut for å se om han fant det og det gjorde han. Han kikker kjapt på papirene og ser spørrende på meg igjen. Jeg sier at jeg har skrevet alt på søknaden om hørselen min, da presiserer han at jeg har ikke stort nok hørselstap for å søke på yrkesrettet attføring. Jeg ble forbauset. Hvorfor må jeg da bruke Høreapparat hvis jeg ikke hører dårlig nok? Bruker du høreapparat spør han meg? Jeg blir forbauset og stum. Her har jeg gått til deg i alle år og ikke har du fått med deg det? Tenkte jeg. Men jeg var stum, måpte rett og slett. Jeg tok de ut for å vise de til han. Jeg er avhengig av Høreapparatene mine. Da sier han, ja men du bruker de ikke hele tiden du. Igjen blir jeg stum. Klarer å si at jeg MÅ bruke de hele tiden hvis ikke fungerer jeg ikke sosialt. Ja han skulle prøve å få det til, men viste meg lite empati. Jeg forteller han at jeg i tillegg har jeg tinnitus og uten høreapparatene fungerer jeg i allefall ikke!(og det burde han for guds skyld være klar over han som har henvist meg til psykomotorisk fysioterapi) Og da sier han ordene som knekker meg i to. TINNITUS DET HAR ALLE! Da klarte jeg ikke å si noe mer. . . . . . .

    Jeg gikk derfra med et stort tomrom og følte meg aldeles misforstått. Vet han hva tinnitus er? Vet han hvordan jeg har det? Vet han at jeg har det hele tiden? 24 timer i døgnet? Vet han at der lyder i hodet? Tenk hvis det er andre pasienter med tinnitus og de får den tilbakemeldingen?! Han kan virkelig ikke si sånn? Jeg vil ikke ha sympati, jeg vil ha forståelse! Tenk om det var en person som var såpass nedbrutt, sliten og lei av tinnitus og får tilbakemeldingen, TINNITUS DET HAR ALLE! Det blir helt feil. Det kan ikke være sånn. En LEGE burde vite bedre. En lege burde lære seg kunnskap om tinnitus og vite hvordan han skal forholde seg til tinnituspasienter.
    PUNKTUM!

    SvarSlett
  2. uff, så fælt. Er det mulig å oppføre seg sånnt? greit at de har det travelt, men kan ikke behandle noen sånn uansett. Men kjenner til det. Håper det ordner seg hvertfall:)

    SvarSlett